19. juni

Malinytt

Skrivar Germund, har ryggslark, så bloggen blei deretter meinar han. Sjå kva han har funne..
Statsministeren har vore på turne rundt om til fleire naboland og til Frankrike. Han jobbar for å finne støtte og løysingar på konflikta. I Frankrike fekk han og vitja presidenten sin, Dionkounda Traore. Han er betre men treng framleis tilsyn frå lege. Dionkounda sa i eit intevju i går at han tilgjev dei som angreip han og at den maliske befolkninga må stå saman og finne løysingar saman.

I desse dagar er representantar frå Ansar Al Dine i Burkina Faso for samtalar med fredsmeklaren Blaise Compaore. Dette er det mange som ikkje er einige i. Kva kan det vere å forhandle om? Mali skal vere eit rike, udelt og sekulært. Skal ein snakke om samtalar med Ansar må dei bryte alle band med Al Quida.  Men tida vil vise om ein kan kome fram til fredelege løysingar.

FN er ikkje overtydde om at ein må inn med ein militær styrke. Den vest afrikanske unionen er klar med 3500 mann som kan hjelpe Mali med å få kontroll på situasjonen. Mali ynskjer å ordne opp sjølv og FN lurer på kva som er klokt å gjere.

Norsk UDt har framleis ikkje endra sine reise og opphalsdsråd i høve til Mali.

Litt kulturstudier høyrer med i Mali. Her er ein teikning frå ein sosialantroplogog.

§ 

Litt forklaring til illustrasjonen. Bruce Whitehouse  (ansvarleg for illustrasjonen) samanliknar kulturkunnskap med eit isfjell. Jo meir ein går inn for å forstå jo meir oppdagar ein at ein ikkje skjønar. Nokre viktige punkter om kulturen klippa frå bloggen hans saman med illustrasjonen ovanfrå.

§  In the realm of politics, as I wrote in March, a leader’s legitimacy with the population may not derive from any constitutional mandate. Even though Captain Amadou Sanogo, head of the junta that toppled democratically elected President Amadou Toumani Touré from power, has officially renounced his claim as head of state, there are a good many people in Bamako who still consider him “their” president, international opinion and Mali’s constitution notwithstanding.

§  Where gender relations are concerned, popular perceptions tend to portray sex differences as both sweeping and essential, and even portray women as vastly outnumbering men, as I wrote in January. Such perceptions can seem immune to scientific evidence. It’s not clear to me, moreover, that many people here of either sex share international donors’ stated goals pertaining to gender equality. The unprecedented backlash against President Touré’s bid to reform Mali’s family law in 2009 speaks to this fact (even if the backlash also stemmed from a cynical campaign of misinformation by leading Muslim organizations).

§  In terms of interpersonal relations, you cannot ignore the dynamic I’ll gloss as “collectivity”: people here often act and see themselves as members of groups before acting and seeing themselves as autonomous individuals. Family and caste membership have powerful influence over personal behavior. This has a lot to do with the problem of corruption, as I wrote in May. It affects relations between employers and employees, between teachers and students, and between leaders and ordinary citizens. It also had a tremendous impact on marriage, the phenomenon I’ve been researching in Bamako. When everything from one’s choice of spouse to one’s régime matrimonial (i.e., whether one’s marriage is officially monogamous or polygamous) is subject to intense discussion and negotiation not only with one’s parents but with one’s entire extended family, it becomes apparent that marriage is much more about the union of two kin groups than two individuals.

§  Finally, there’s the matter of causation — basically, what makes things happen. Success in business, politics or warfare may be attributed more to supernatural causes than natural ones. There is a whole sector of the local economy — you could think of it as the “spiritual economy” — dedicated to helping people prepare spiritually for future events, from finding the right marriage partner to getting a job or a promotion to winning an election. Politically speaking, if Malians recognize that their country’s current ills result from regional and global factors, many also wonder whether unappeased spirits could be responsible for Mali’s woes. (See the latter half of my post from late May for more on this.)

Kvardagen I Mali

Livet I Mali er ganske normalt seier denne sosial antropologen. Han var nyleg ein tur til Sikasso i sør aust og der gjekk livet sin vante gang, også langs vegen. Siaka seier det same. I Bamako er no alle veibarrikader fjerna og folk lever ganske normalt. Utfordringa er ei aukande arbeidsløyse og aukande matmangel i forlenginga av det. Regnet kjem regelmessig i Bamako området og i Tambaga, i Bafoulabé er det no over ei veke sidan sist.

På kyrkjefronten er det ikkje noko spesielt å melde som eg veit om.  Arbeidet går jevnt og trutt.

Vi gler oss til Adama Bah kjem til Norge. Går alt etter planen kjem han på fredag.